Når dekkenes evne til å pumpe vann ikke er tilstrekkelig i forhold til den farten du holder på våt vei, vil de til slutt helt miste kontakten med underlaget. Det vil surfe videre på en vannfilm, og det vil ikke lenger spille noen rolle hva du gjør med ratt eller pedaler, ikke før farten igjen er redusert så mye at kontakten med undelaget gjenopprettes.
Når vannplaning først har oppstått, kan litt sidevind på en rett strekning være nok til å bringe bilen fullstendig ut av kontroll!
Regelverket sier at et sommerdekk skal ha en mønsterdybde på minst 1,6 mm. Dekkbransjen mener det er uforsvarlig lite. Illustrasjonene på denne siden viser hvordan veigrepet reduseres og bremselengden øker på våt vei etter hvert som mønsteret slites.
Det er harde fakta; et dekk som med 8 mm. mønsterdybde stopper på 70 meter fra 100 km/t, trenger 40-50 meter mer når mønsteret er slitt ned til 1,6 mm. Av hensyn til sikkerheten anbefaler derfor dekkbransjen at dekkene skiftes når mønsteret er slitt ned til 3 mm.
Vannplaning oppstår når dekkets mønster ikke lenger klarer å pumpe unna vannet. Bølgen som dannes foran dekket graver seg stadig lengre inn - til det til slutt dannes en vannfilm som dekket blir flytende oppå.
Risikoen for vannplaning er spesielt høy der det er slitt dype spor i asfalten. I regnvær er det spesielt viktig å unngå å kjøre i disse sporene, der det samler seg mye vann. Spesielt ved forbikjøring skaper de lett farlige situasjoner. Også på tørt føre bør man unngå de dypeste asfaltsporene, fordi veislitasjen kan ha ført til at skarpe steinkanter stikker ut og kan lage sår i dekkenes slitebane.
- Det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for vannplaning er likevel å redusere farten når regnet pisker mot asfalten. Selv nye dekk kan ikke i enhver situasjon forhindre vannplaning dersom hastigheten er for høy i forhold til mengden av vann på veien. Gode dekk reduserer risikoen for vannplaning i stor grad.
